substantiv

Se også: substantive og Substantiv

Norsk

Substantiv

substantiv n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (ordklasse) Ordklasse med navnord som kan stå sammen med artikkel.

Etymologi

latin substantivum («navnord»), fra lat. substantia («substans»), gjennom gammelfransk substantif

Eksempler

• fellesnavn - hus, mann, tre, ost
• egennavn - Pelle, Kristiansand, India

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
substantiv	substantivet	substantiver	substantivene	(bokmål/riksmål)
substantiv	substantivet	substantiv	substantiva	(bokmål/riksmål)
eit substantiv	substantivet	substantiv	substantiva	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

• substantivisk
• substantivfrase

Oversettelser

ordklasse

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: substantiv da(da), navneord da(da) n engelsk: noun en(en), substantive en(en) esperanto: substantivo eo(eo) fransk: nom fr(fr) m, substantif fr(fr) m finsk: substantiivi fi(fi), *nimisana fi(fi) haitisk kreolsk: sibstantif ht(ht) islandsk: nafnorð is(is) n

latin: nomen substantivum la(la) nederlandsk: zelfstandig naamwoord nl(nl), substantief nl(nl) n rumensk: substantiv ro(ro) russisk: имя существительное ru(ru) spansk: substantivo es(es) m svensk: substantiv sv(sv) tysk: Hauptwort de(de) n, Substantiv de(de) n volapük: subsat vo(vo)

---

Dansk

Substantiv

substantiv n

1. (ordklasse) substantiv

Etymologi

latin substantivum

---

Svensk

Etymologi

latin substantivum

Substantiv

substantiv n

1. (ordklasse) substantiv

---

Rumensk

Etymologi

latin substantivum

Substantiv

substantiv

1. (ordklasse) substantiv