Surfing
Surfing eller bølgesurfing[1] er en sport som består av at en person som befinner seg flytende på et surfebrett (ofte laget av glassfiber eller epoksy), posisjonerer seg slik at bølger som er på vei inn mot land, driver brettet mot land med personen oppå brettet, vanligvis da stående.
Den opprinnelige typen surfing foregår ved at man ligger på et surfebrett og padler seg inn på en bølge rett før den bryter, og deretter reiser seg opp på brettet. Man står i overgangen mellom der bølgen bryter og bølgeveggen (ofte kalt «the curl») og genererer fart med å svinge opp og ned veggen.
De første referansene til surfing er funnet i Polynesia. Hulemaleri fra 1100-tallet viser mennesker som rir på bølger. I løpet av tiden med sjøfarende brakte polynesere surfing til Hawaii og der gikk surfing viralt. Surfing på Hawaii var ikke bare en sport, men også en viktig del av religionen. Religiøse ritualer ble praktisert under utformingen av surfebrettet. Seremoniene fungerte som beskyttelse og for å sikre gudenes velvilje. Alle surfet, menn, kvinner, barn, og konger.[2] Surfing har siden spredt seg til hele verden. Spesielt på 1950- og 1960-tallet eksploderte surfekulturen, og har siden bare økt.
Ulike typer surfing
[rediger | rediger kilde]
Det er flere typer surfing hvor man står, ligger eller sitter på kne. Alminnelig surfing går ut på at surferen padler med hendene for å oppnå nok fart til å bli tatt med av bølgen. Størrelsen på surfebrett oppgis vanligvis etter lengde og volum (centimeter og liter, eventuelt fot), og ideell størrelse avhenger både av dyktigheten til surferen og bølgeforholdene. De to vanligste brettypene er langbrett og kortbrett. Et langbrett blir lettere tatt med av bølgen, mens et mindre brett krever hardere padling og er mer manøvrerbart. Jo mindre brettet er jo dyktigere må surferen være for å opprettholde balansen.
Surfere brukere ofte utgående strømmer for å raskt komme seg ut fra stranden, og padler deretter til siden for å surfe inn igjen på bølgene.
En nyere form for surfing der man surfer ved hjelp av vindkraft kalles kitesurfing. Kitesurfing foregår med en drage som, liky med vindsurfing, oppfanger vindens kraft og dermed setter driv i surfebrettet.
Profesjonelle surfere
[rediger | rediger kilde]
Det finnes profesjonelle surfere som konkurrerer for Norge.[3]
Surfing i Norge
[rediger | rediger kilde]I Norge er det ofte gode forhold for surfing, særlig på Vestlandet (Selje og Jæren) og i Lofoten, med det er også områder i Oslofjorden som egner seg for surfing. Det har også vært surfet på ferjebølger i Oslofjorden.[trenger referanse] Norgesmesterskap ble holdt på Stadlandet i 2007,[trenger referanse] og på Perfect-skjæret (Point Perfect) ved Orre på Jærkysten i 2012.[1] En av de første gangene det er kjent at det ble drevet havsurfing i Norge var i Lofoten i 1963.[4][5] Norges Surf Forbund (NSRF) ble etablert i 1985[6] i Stavanger-området, og en viktig pådriver var brannmannen Roar Berge, en Norges første surfere.[7][8] I 2012 ble forbundet med i Norges idrettsforbund via Norges Seilforbund.[9]
Sesongen
[rediger | rediger kilde]Det surfes i Norge hele året, både hav-, fjord- og elvesurfing.
Jærstrendene er kjent for gode surfeforhold. Sommer og høst (mai-september) er vanligvis bra for nybegynnere ettersom vannet er varmere og bølgene mindre,[10] mens resten av året med senhøsten og vinteren (september-mai) foretrekkes av viderekomne surfere ettersom det er mer vanlig med store bølger da.[11] De største bølgene i Stavanger-området fås vanligvis i desember og januar.[12]
Lofoten har også flere steder for gode surfeforhold, og spesielt Unstad er internasjonalt kjent. Surfesesongen i Nord-Norge er lignende den i sør, bortsett fra at mørketiden medfører at solen er borte store deler av dagen i desember og januar. Store bølger tiltrekker seg derfor viderekomne surfere fra september til november, og fra solen er tilbake igjen i februar og frem til mai. Mai til september har vanligvis mer nybegynnervennlige forhold, men dette avhenger igjen av strand og værforhold.
Elvebølger fins flere steder, den mest kjente er kanskje Bulkenbølgen på Voss. I Trondheim ligger Sluppenbølgen under Sluppenbrua i Nidelva.
Vanntemperatur
[rediger | rediger kilde]Havoverflatetemperaturen er temperaturen i det øverste metertykke laget, og måles som regel 1 meter under havoverflaten. Fra tabellen under ser man at vanntemperaturen typisk synker med et par grader når man beveger seg mot nord.
- Utvalg av gjennomsnittlige vanntemperaturer (°C)
| Sted | Jan | Feb | Mar | Apr | Mai | Jun | Jul | Aug | Sep | Okt | Nov | Des |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Unstad, Lofoten[13] | 6 | 5 | 5 | 5 | 6 | 9 | 12 | 12 | 11 | 9 | 7 | 6 |
| Hoddevik, Stad[14] | 7 | 6 | 6 | 6 | 8 | 11 | 13 | 14 | 12 | 10 | 9 | 8 |
| Borestranda, Jæren[15] | 7 | 6 | 6 | 6 | 9 | 12 | 14 | 16 | 14 | 11 | 9 | 8 |
| Lista, Vest-Agder[16] | 6 | 6 | 5 | 6 | 9 | 12 | 15 | 16 | 14 | 12 | 9 | 8 |
| Saltstein, Vestfold[17] | 5 | 4 | 4 | 6 | 10 | 14 | 16 | 17 | 14 | 12 | 9 | 6 |
| Bulken, Voss[18][19] | 2 | 2 | 2 | 2 | 4 | 8 | 11 | 14 | 12 | 8 | 5 | 2 |
| Nidelva, Trondheim[20] | 3 | 2 | 2 | 3 | 4 | 6 | 11 | 14 | 12 | 4 | 5 | 3 |
Det er vanlig at havtemperaturen ligger litt på etterslep i forhold til årstiden.[21]
Vanntemperaturen i elver påvirkes av mange faktorer. UiB skriver følgende:
Vanntemperaturforholdene varierer mye fra elv til elv. Faktorer som styrer temperaturforholdene, er vannføringens størrelse, hvor innsjøer ligger i vassdraget, og deres dybdeforhold, sammen med mengden og fordelingen av snø og eventuelle breer. De varmeste elvene om sommeren er de kystnære, med grunne innsjøer nedover i vassdraget. Oselva er et eksempel i så måte: Temperaturen i juli/august kan her komme opp i over 20 °C. De kaldeste elvene er naturlig nok breelvene, der sommertemperaturen aldri kommer over 10 °C.
Kunnskapsbasen GRIND, Universitetet i Bergen[22]
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har offentlig tilgjengelig temperaturdata i sanntid fra målestasjoner i en rekke elver.[23][24]
Bekledning
[rediger | rediger kilde]Mens det i varme strøk kan surfes uten våtdrakt er det i Norge i surfesammenheng relativt kaldt, noe som gjør det viktig å bruke en våtdrakt for å holde varmen. Dersom man skulle bli hindret i å komme seg på land kan dessuten våtdrakten være et viktig overlevelsesverktøy for å unngå nedkjøling og hypotermi. Forskjellige design i ulike tykkelser brukes etter temperatur og årstid, fra tynne vester uten ermer til heldekkende dresser. Tørrdrakt er ikke egnet til bølgesurfing.[25]
Passform er viktig, slik at det legger seg et tynt vannlag mellom drakt og kropp som holdes varmt. Samtidig er viktig at drakten ikke er for stiv slik at den hindrer surfingen, noe som ofte er en designutfordring med tykt stoff. Størrelser angis etter kroppsmålene til brukeren, for det første høyde og vekt. For menn og barn angis i tillegg overkropp- og midjemål. For kvinner angis istedet bryst, midje og hofte. Dermed kan man finne størrelser som passer til ulike kroppstyper, f.eks. brede skuldre, stor midje, osv.
Stoffets tykkelse bestemmes i stor grad av vanntemperaturen og vindavkjøling, men også til en viss grad lufttemperatur og om det er sol.[26] En del drakter bruker forskjellig stofftykkelse på overkropp, armer og ben. Dette for at man skal holde varmen med det tykkere stoff på overkroppen, samtidig som man blir mer bevegelig med tynnere stoff på armer og ben. Da angir det første tallet stofftykkelse på overkroppen (f.eks. 3-tallet i 3/2 mm), mens det andre angir armer og ben (f.eks. 2-tallet i 3/2 mm). Noen ganger brukes forskjellig tykkelse på armer og ben, da angir det tredje tallet ben (f.eks. 4-tallet i 6/5/4 mm). I dagligtalen omtaler man ofte våtdrakter bare med det første tallet, f.eks. «6 millimeter».
I Norge på vinterstid er det mest vanlig å bruke heldekkende dresser med 6 mm tykkelse.[27] I kaldt vann må det også brukes hette og støvler, samt hansker eller votter. Så godt som alle vinterdrakter har hette sydd i drakten.[25] For norsk sommer kan våtdrakter i 5/3 eller 4/3 mm være egnet avhengig av værforhold. Sko, hansker og avtagbar hette kan utvide bruken til vår- og høstsesong. Drakter i 3/2 mm er som regel bare egnet for de varmeste dagene i Oslofjorden eller varmere steder i utlandet. Det kalde vannet i Norge gjør det dessuten viktig å gjennom hele året bruke vanntette ørepropper for å forebygge surfeøre (benete utvekster i øregangen).[28]
Kjente surfesteder i Norge
[rediger | rediger kilde]Under følger en liste over steder i Norge som er kjente for gode surfeforhold (sortert etter sted på kystlinjen fra nord til sør).
- Havsurfing
- Elvesurfing
| Navn | Kommune | Fylke | Kartlenke |
|---|---|---|---|
| Skjeldaholmen, Bulken[56] | Voss | Hordaland | 60°37′51″N 6°16′38″Ø |
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Norsk bølgedrøm». Arkivert fra originalen 20. november 2012. Besøkt 18. november 2012.
- ^ «How it all began - The History of Surfing», Planet Surf Camps
- ^ Tvillingene tar bølgen verden rundt Arkivert 21. november 2012 hos Wayback Machine.
- ^ Surfing in Lofoten and Unstad
- ^ – Norges beste surfested – NRK Nordland – Lokale nyheter, TV og radio
- ^ Surfing in Norway - Discover Scandinavia
- ^ Roar surfet Jæren første gang i 1982 - byas.no[død lenke]
- ^ surfresearch
- ^ Norges Surf Forbund - endelig med i Norges idretts forbund! - SurfNorge -
- ^ «Surfing på Jæren». Arkivert fra originalen 20. april 2019. Besøkt 20. april 2019.
- ^ Surf deg gjennom Norge - Visit Norway
- ^ Høst i havet - Stavanger Aftenblad
- ^ Unstad (Lofoten) Water Temperature (Sea) and Wetsuit Guide (Lofoten and Arctic, Norway) Basert på satellittmålinger, gjennomsnitt siden 1984
- ^ Hoddevik Water Temperature (Sea) and Wetsuit Guide (South and West, Norway) Basert på satellittmålinger, gjennomsnitt siden 1984
- ^ Bore Water Temperature (Sea) and Wetsuit Guide (South and West, Norway) Basert på satellittmålinger, gjennomsnitt siden 1984
- ^ Lista (Bausje) Water Temperature (Sea) and Wetsuit Guide (South and West, Norway) Basert på satellittmålinger, gjennomsnitt siden 1984
- ^ Saltstein or Saltstone Water Temperature (Sea) and Wetsuit Guide (South and West, Norway) Basert på satellittmålinger, gjennomsnitt siden 1984
- ^ Bulken Wave | Riverbreak Magazine
- ^ Vannfylket | Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Hordaland "Vanntemperaturen i Vosso, Oselva og Opo i 1996 året rundt midten av august, da Oselva nådde 19 °C, Vosso hadde 16 °C, mens Opo bare nådde 13 °C pga. bresmeltingen fra Folgefonna. (Arve Tvede/Sverre Mo)"
- ^ Målinger ved Rathe av Statkraft Produksjon og vassdrag Region Midt, data fra 2017
- ^ magicseaweed | Wetsuit Thickness Guide - 3mm, 4mm or 5mm?[død lenke]
- ^ Vannfylket | Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Hordaland
- ^ «Målestasjoner med sanntids-vanntemperatur». Arkivert fra originalen 22. juli 2019. Besøkt 13. juni 2019.
- ^ «Liste over målestasjoner for sanntids-vanntemperatur». Arkivert fra originalen 14. august 2018. Besøkt 13. juni 2019.
- ^ a b «Cold water surfing – alvorsprat. – srfsnosk8.no sin Wiki». Arkivert fra originalen 11. mai 2019. Besøkt 11. mai 2019.
- ^ [død lenke] Wetsuit Thickness Guide for UK and Ireland | magicseaweed[død lenke]
- ^ ABC for vintersurfing | SURF | FRIFLYT.NO
- ^ Beinet utvekst i øregangen - NHI.no
- ^ Skallelv Surf Report, Surf Forecast and Live Surf Webcams
- ^ Surfing at Grøtfjord in Norway : Surf Spot Map Location and Information
- ^ Storvika Surf Report, Surf Forecast and Live Surf Webcams
- ^ Ducks Surf Report, Surf Forecast and Live Surf Webcams
- ^ Kvalnes (Lofoten) Surf Forecast and Surf Reports (Lofoten and Arctic, Norway)
- ^ Unstad (Lofoten) Surf Forecast and Surf Reports (Lofoten and Arctic, Norway)
- ^ Lop camping Surf Report, Surf Forecast and Live Surf Webcams
- ^ Seines Surf Forecast and Surf Reports (Lofoten and Arctic, Norway)
- ^ Monumentet Surf Forecast and Surf Reports (Lofoten and Arctic, Norway)
- ^ Farstadstranda Surf Forecast and Surf Reports (South and West, Norway)
- ^ Ulla Surf Forecast and Surf Reports (South and West, Norway)
- ^ Kraakevika Spot Guide - Surf Forecast and Report - Magicseaweed.com
- ^ Alnes Lighthouse Surf Forecast and Surf Reports (South and West, Norway)
- ^ Flo Surf Forecast and Surf Reports (South and West, Norway)
- ^ Ervika Surf Forecast and Surf Reports (South and West, Norway)
- ^ Hoddevik Surf Forecast and Surf Reports (South and West, Norway)
- ^ Hellesto Surf Forecast and Surf Reports (South and West, Norway)
- ^ Reve Havn Surf Forecast and Surf Reports (South and West, Norway)
- ^ Sele Surf Forecast and Surf Reports (South and West, Norway)
- ^ Bore Surf Forecast and Surf Reports (South and West, Norway)
- ^ «Opplev surfing langs Listas strender | Visit Sørlandet». Arkivert fra originalen 17. april 2019. Besøkt 27. juli 2022.
- ^ «Opplev surfing langs Listas strender | Visit Sørlandet». Arkivert fra originalen 17. april 2019. Besøkt 27. juli 2022.
- ^ Lista (Bausje) Surf Forecast and Surf Reports (South and West, Norway)
- ^ Havik Surf Forecast and Surf Reports (South and West, Norway)
- ^ Njerve Pipeline Surf Forecast and Surf Reports (South and West, Norway)
- ^ Saltstein or Saltstone Surf Forecast and Surf Reports (South and West, Norway)
- ^ Skallevold - Surfing in Norway, Norway - WannaSurf, surf spots atlas, surfing photos, maps, GPS location
- ^ Bulken Wave | Riverbreak Magazine
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Surfing – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Surfing – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en)
Surfing hos Wikivoyage - World Surf League
- Surf Total Arkivert 16. november 2019 hos Wayback Machine.
- Surf Handbook Arkivert 3. mars 2024 hos Wayback Machine.
