Server
En tjener, også kjent ved det engelske navnet server, er en programvare som tilbyr («tjener» eller «serverer») en eller flere tjenester til andre datamaskiner (klienter) over et datanettverk.
Begrepet tjener/server er også ofte brukt om maskinvaren som programmet (eller programmene) kjøres fra. For eksempel kan én og samme datamaskin tilby flere tjenester samtidig, så fremt maskinen har kapasitet til å utføre alle oppgavene.
Typer av servere
[rediger | rediger kilde]Fysiske maskiner
[rediger | rediger kilde]Enhver datamaskin kan i prinsippet brukes som server, men server-maskiner har tradisjonelt hatt dyrere og mer holdbare komponenter, for å gi den høyere ytelse og sikkerhet mot feil i maskinvaren.
Harddisker kan settes opp i forskjellige typer RAID, som gir redundans og trygghet ved datahavari, i tillegg til backupmuligheter til DVD, Tape eller nettverksdisker. ECC-RAM benyttes for å finne og korrigere feil serverens dataminne som kan føre til krasj. Nødstrøm (UPS) gir økt stabilitet i tilfelle strømutfall. I tillegg har servere ofte batterier som kobles inn ved strømbrudd eller flere strømforsyninger (PSU). Slike løsninger benyttes der et strømforsyningshavari ville være katastrofalt.
En bygning som er laget med det formålet å huse fysiske servere kalles et datasenter; dette har ofte spesialbygget kjøling og strenge rutiner for fysisk tilgangskontroll. Slike bygninger kan huse tusenvis av servere. I «vanlige» bygninger kan man også snakke om serverrom, som er enkeltrom som er bygget om til å huse servere. Disse er langt mindre enn datasentre, og har kanskje et par titalls servere.
Virtuelle servere
[rediger | rediger kilde]Virtuelle maskiner (VMer) er en gammel oppfinnelse, men i årene etter årtusenskiftet tok de i stadig større grad over server-markedet. Prinsippet bak virtualisering er at servermaskiner deler en større pott maskinvare, i stedet for at hver server kjører på sin egen, dedikerte maskinvare. Datamaskinen som har fysisk maskinvare og tildeler ressurser kalles en vertsmaskin, og maskinene som får ressurser av verten kalles for gjester. Dette kan skje helt transparent for gjestene, og gjestenes operativsystemer vet ikke nødvendigvis engang at de kjører på virtuelle maskiner.
De mest kjente løsningene for virtualisering er Oracle VM VirtualBox, VMware ESXi og Microsoft Hyper-V.
Servere i nettskyen
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Nettskyen
Fra 2010-årene har enda en ny trend gjort seg gjeldende i servermarkedet, med såkalte skytjenester (også kalt nettskyen). Med skytjenester har ikke lenger organisasjoner sine egne datasentre eller serverrom med egne maskiner, men leier heller kapasitet av aktører som spesialiserer seg på drift av datasystemer. Leverandørens datamaskiner er så tilgjengelig for kunden via internett.
Det finnes flere former for skytjenester:
- Infrastruktur som tjeneste (IaaS), her tilbyr leverandøren maskinvareressurser til utleie, slik som CPU, minne og lagringsplass. Eksempler på store leverandører i dette markedet er Amazon, Rackspace, og GoGrid.[1]
- Plattform som tjeneste (PaaS): Dette er programvare som hjelper kunder å utnytte IaaS-ressurser, og skalere etter behov. Eksempler på slike er Amazon Web Services, Google App Engine og Windows Azure.[1]
- Programvare som tjeneste (SaaS): Her tilbyr leverandøren programvareløsninger som driftes på egen infrastruktur, slik at kunden slipper å sette opp servere og installere programvare hos seg selv. Eksempler på SaaS-løsninger er Microsoft Office 365 og Salesforce.[1]
Det er også mulig med hybrid-varianter, hvor man setter opp en løsning som delvis kjøres hos kunden og delvis som skytjeneste hos leverandøren.
Programvare
[rediger | rediger kilde]Serverprogramvare kommer fra forskjellige leverandører til forskjellige operativsystem, til forskjellige priser, lisenser og bruksområder. Noen av de vanligste tjenesteprogramvarene finnes på områder som:
- DHCP – tildeling av nettverksadresser.
- FTP – fildeling
- SMTP og IMAP/POP3 – sending og mottak av e-post.
- HTTP – levering av innhold fra nettsider.
- DNS – lagring og oversettelse av informasjon om domenenavn og IP-adresser.
- filserver – lagring av bruker- og fellesdokumenter på nettverksdisker.
- databaser – lagring og systematisering av data.
Operativsystem
[rediger | rediger kilde]GNU/Linux
[rediger | rediger kilde]GNU/Linux er populært på grunn av det massive utvalget av serverprogramvare skrevet for operativsystem, samt operativsystemets frie og åpne natur. GNU/Linux tar med seg stabilitetsegenskapene fra UNIX. LAMP eller Apache står for ca. 62 % av verdens vevtjenere.[2]
Microsoft Windows
[rediger | rediger kilde]Programvare fra Microsoft er ofte kun tilgjengelig for selskapets egne operativsystemer.
Microsoft IIS brukes av ca. 18 % av verdens vevtjenere i mai 2011[2], med gode resultater fra driftssituasjoner. Microsoft Exchange er en utbredt e-postserver i mange bedrifter i SMB-segmentet.
UNIX
[rediger | rediger kilde]UNIX og alle derivater er historisk populære serveroperativsystem, men også ofte underlagt noen av de samme begrensningene som Microsoft. Den største leverandøren for operativsystem for servermarkedet under UNIX er Sun med sin Solaris-suite.
UNIX er kjent for å være stabilt.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Hassan, Qusay (2011). «Demystifying Cloud Computing» (PDF). The Journal of Defense Software Engineering. CrossTalk. 2011 (Jan/Feb): 16–21. Arkivert fra originalen (PDF) 14. mai 2014. Besøkt 7. januar 2017.
- ^ a b Netcraft - Web Server Survey