Kokebok – Wikipedia Hopp til innhold

Kokebok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anna Halms tyske kokebok Neues, praktisches Kochbuch für einfache und feinere Küche («Ny, praktisk kokebok for enkle og finere kjøkken») fra rundt 1900.

En kokebok inneholder oppskrifter på ulike matretter, og anvisninger og råd om hvordan de kan tilberedes.

De eldste kokebøkene kommer fra orientalske land. Den tidligst kjente kokeboken er indisk og heter Vasavarajeyam,[1] skrevet på gammel sanskrit og antatt å være opp mot 3 500 år gammel.

En av de eldste kjente kokebøkene fra middelalderen er skrevet på 900-tallet av Baghdadi,[2] med oppskrifter brukt i arabiske områder, Al-Andalus medregnet.

Den første «moderne» europeiske kokebok ble skrevet rundt 1460 av renessanse-kokken Martino, med tittelen Libro de arte coqvinaria composto per lo egregio maestro martino coqvo olim del reverendiss monsignor camorlengo et patriarcha de aqvileia. Denne kokeboken grunnla det moderne italienske kjøkken, det beskrives bla. hvordan pasta tilberedes. Martino ble snart glemt, men en annen romer, Platina, kopierte en stor del av boken og fikk den utgitt i 1474 med tittelen Om sann nytelse og velvære. Kokeboken Libre del coch av katalaneren Robert de Nola er blant de første trykte europeiske kokebøkene. Første kjente utgave er fra 1520, men den kan ha vært utgitt tidligere. Teksten stammer fra før 1491, og ble trolig til omkring 1470.[3]

De første kokebøkene i Norge var håndskrifter. Et eksempel er oppskriftene i boken med den lange tittelen: Familiestamrulle vedkommende Eliesonske, Ankerske, Colletske, Kiønigske m.m. familier – fra slutningen av 1600 – 1874 osv. Boken inneholder foruten oppskrifter også religiøse betraktninger, slektsopplysninger og vevoppskrifter. Mange av oppskriftene ble utprøvd i forbindelse med Riksarkivets markering av grunnlovsjubileet i 2014, og det ble laget en blogg.

Hanna Winsnes skrev det som regnes som den første norske kokeboken, Lærebog i de forskellige grene af husholdningen. Den kom ut i 1845, og inneholdt alt en husmor trengte å vite om matlaging og slakting, husdyrstell og hagedyrking. Boken har kommet i fjorten opplag.

Peter Chr. Asbjørnsen utgav i 1864 kokeboken Fornuftigt Madstell under psevdonymet Clemens Bonifacius. Den ble godt mottatt, men utløste den berømte «Grautstriden», hvor Eilert Sundt og Asbjørnsen var uenig om nytten av å bruke rått mel i ferdigkokt grøt.[4] I sin kokebok bidro Asbjørnsen også til å fornorske skriftspråket, slik han hadde gjort i skogboken fra 1855 og i Om Myrdyrking, og i 1865 får kokeboken ros for «et ualmindeligt greit og, merkverdig nok, norsk Sprog». Kokeboken hans var i to deler, en husholdningsveiledning og en oppskriftsamling. Danskene var bare interessert i først del, som bestod av Asbjørnsens populariserte fremstilling av tysk ernæringsteori. Blant oppskriftene var derimot merkbare tyvlån fra Madam Mangors kokebok. Dermed ble det utgitt en forkortet utgave, oversatt til dansk av professor Scharling. Der det på dansk står: «Kartoflerne bør sættes på Ilden med koldt Vand», skriver Asbjørnsen: «Enhver Kokke ved, at Potetene skulle sættes på Ilden i koldt Vand». Gelatin kaller Asbjørnsen glye, et ord han har funet hos Ivar Aasen. Koteletter kaller han for «ribbebiter», sauce for «duppe», gratin for «skorpe», ragout for «stuvning», bouillon for «kjødsod» (= kjøttsodd) og farce for «fyldningsdeig». «Forloren skildpadde»,[5] en oppskrift han stjal fra Hanna Winsnes, omdøpte han til «eftergjort skilpadde». Den eneste som gikk i Asbjørnsens fotspor, var Arne Garborg da han oversatte Huldas oppskrifter til landsmål og fikk dem trykt i bladet Den 17de Mai. Men heller ikke Garborgs norske avløsningord, som karvekjøt i stedetfor «ragu», slo an.[6]

Stor kokebok for større og mindre husholdninger av Henriette Schønberg Erken fikk stor utbredelse. Den ble utgitt for første gang i 1914 og deretter i stadig nye opplag. Denne kokeboken var revolusjonerende, i og med at den satte ernæringsverdier og økonomi i fokus. Utgaven fra 1943 inneholder oppskrift på fuglesuppe, svineryggsuppe, makrell i watersaus, svenske kroppkakor, dronning Louise-pudding, kong Haakons kaffebrød og «mellemafskake» med deig av kardemomme, rosiner, hakkede mandler, nysilt melk og fire toppede teskjeer bakepulver, fylt i blikkbokslokk.[7]

I dag foreligger mer enn 1 350 kokebøker på norsk.[8] De bestselgende bøkene har forfattere som Jamie Oliver, Tom Victor Gausdal Bent Stiansen, Wenche Andersen, Arne Brimi, Ingrid Espelid Hovig og Andreas Viestad, altså i første rekke personer som er blitt kjent gjennom TV og matspalter i andre media.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
KokebokenWikibøker


Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]