Košice – Wikipedia Hopp til innhold

Košice

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For regionen, se Košice (region)
Košice
Košice sentrum

Flagg

Våpen

LandSlovakias flagg Slovakia
RegionKošice (region)s flagg Košice (region)
StatusBy og kommune
Ligger vedHornád
Grunnlagt1230 (Julian)
Postnummer040 00
Retningsnummer055
Areal242,33 km²
Befolkning229 040[1] (2021)
Bef.tetthet945,16 innb./km²
Høyde o.h.214 meter
Nettsidewww.kosice.sk/
Posisjonskart
Košice ligger i Slovakia
Košice
Košice
Košice (Slovakia)
Kart
Košice
48°43′00″N 21°15′00″Ø

Košice (tysk Kaschau, ungarsk Kassa, latin Cassovia, kroatisk Kašava, polsk Koszyce) er en by ved elva Hornád i Slovakia. Med sine 240 688 (2011) innbyggere er det den nest største byen i Slovakia, etter Bratislava. Byen er det kulturelle og økonomiske senteret i det østlige Slovakia og huser tre universiteter samt flere museer, gallerier, teatre og Slovakias største katedral, St. Elisabeth-katedralen. Den største arbeidsgiveren i byen er U.S. Steel sitt stålverk.

Slovakias tidligere president Rudolf Schuster ble født her og var i mange år byens borgermester. For 2013 var byen, sammen med Marseille, utnevnt til Europeisk kulturhovedstad.[2]

Byen tilhørte Østerrike-Ungarn til den sammen med hele Slovakia ble del av den nye republikken Tsjekkoslovakia ved Trianon-traktaten i 1920. I 1389 ble Košice en av de første byene i Europa med et eget byvåpen, gitt av kong Lajos I. Mellom 1938 og 1945 var byen annektert av Ungarn. Etter Münchenavtalen i 1938 ble det i Wien 2. november 1938 forhandlet om grenseendringer («den første Wien-voldgiften»). Ungarn fikk ved voldgiften overført et areal på 11 900 km² langs Slovakias sørlige grense, inkludert Košice. Dette området hadde 870 000 innbyggere hvorav 44 000 jøder, området var for øvrig nær 90 % etnisk ungarsk.[3]:11 I Košice bodde det omkring 12 000 jøder og disse utgjorde 20 % byens befolkning.[4]

Ungarn var alliert med Tyskland, men ønsket ikke å delta på tysk side ved invasjonen av Sovjetunionen. Košice ble 26. juni 1941 (fire dager etter invasjonen) bombet av en håndfull fly av ukjent nasjonalitet. Bombingen ga de militære lederne et påskudd til å presse regjeringen til å slutte seg til krigen i øst.[5]

Det sørlige Slovakia (inkludert Košice) og Karpato-Ruthenia var omfattet av Holocaust i Ungarn. Košice var et jernbaneknutepunkt der nesten alle tog til Auschwitz passerte, og der ungarske vakter ble erstattet med tyske. Frem til Košice ble interneringen og transport utført av ungarske myndigheter. Deportasjonene ville ikke vært mulig å gjennomføre uten de ungarske gendarmenes innsats: I hele Košice politidistrikt var det bare en håndfull SS-offiserer og førti tyske soldater. Jøder fra dette området var blant de første som ble deportert til Auschwitz i mai-juni 1944. Košice var en av de første ghettoene som ble tømt.[6] [7]

Tsjekkoslovakias politikk for tiden etter andre verdenskrig ble formulert i det såkalte Košice-programmet Dette var utformet av landets første etterkrigsregjering under ledelse av president Edvard Beneš. Košice ble frigjort av sovjetiske styrker i januar 1945 og fungerte en periode som hovedstad inntil Praha ble frigjort i krigens siste dager.[8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Sčítanie obyvateľov, domov a bytov 2021 na Slovensku, Bratislava: Statistical Office of the Slovak Republic, Wikidata Q110227967, https://www.scitanie.sk/ 
  2. ^ «Košice Interface 2013». 2009. Besøkt 21. januar 2013. 
  3. ^ Cichopek-Gajraj, A. (2014). Beyond violence: Jewish survivors in Poland and Slovakia, 1944–48. Cambridge University Press.
  4. ^ «Pain remains for Slovak Holocaust survivor | DW | 23.01.2013». Deutsche Welle (på engelsk). 23. januar 2013. Besøkt 1. april 2019. «Until 1938, Kosice had been a thriving city in eastern Czechoslovakia. Hungarians, Germans, Slovaks and Jews - 12,000 of them, 20 percent of the population - lived alongside each other in relative harmony.» 
  5. ^ Wagner, Francis S. (1983). «Diplomatic Prelude to the Bombing of Kassa: Reflections and Recollections of a Former Diplomat». Hungarian Studies Review. X (1): 67–78.
  6. ^ Segal, R. (2014). Beyond Holocaust Studies: rethinking the Holocaust in Hungary. Journal of Genocide Research, 16(1), 1-23. https://doi.org/10.1080/14623528.2014.878111
  7. ^ Braham, R. L. (2000). The politics of genocide: The Holocaust in Hungary. Wayne State University Press.
  8. ^ Skilling, H. G. (1960). The Break-Up of the Czechoslovak Coalition, 1947–8. Canadian Journal of Economics and Political Science/Revue canadienne de economiques et science politique, 26(3), 396-412.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]