Amerikansk-engelsk – Wikipedia Hopp til innhold

Amerikansk-engelsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Engelske språkets utbredelse i USA. Dess mørkere blåfarge jo høyere prosent engelsktalende med engelsk som morsmål i staten.

Amerikansk-engelsk (engelsk: American English) er et sett med engelske dialekter som for det meste brukes i Amerikas forente stater. Omtrent to tredjedeler av de med engelsk som morsmål bor i USA.[1]

Bruken av engelsk i USA kom ved den britiske koloniseringen på 1580-tallet ved opprettelsen av Kolonien Virginia. Den første bølgen av engelsktalende nybyggere ankom i Nord-Amerika i det 17. århundre. På den tiden var det også hollandsk-, fransk-, tysk-, norsk-, spansk-, svensk, skotsk-, walisisk-, irsk-, skotsk-gælisk- og finsk-talende samt en rekke indianerspråk i Nord-Amerika.

Fonologi

[rediger | rediger kilde]

Noen særpregede aksenter kan bli funnet på østkysten (for eksempel i Øst-New England og New York City), delvis fordi disse områdene var i kontakt med England og dermed imiterte prestisjefylte variasjoner av engelsk engelsk i en tid hvor disse variasjonene gjennomgikk forandringer.[2] I tillegg til dette så har mange språksamfunn på østkysten eksistert på sin nåværende plass lengre enn andre. De indre delene av USA ble derimot bebodd av folk fra alle regioner av det eksisterende USA og utviklet derfor et langt mer genergisk lingvistisk mønster.

De fleste nordamerikanske talemåtene er rhotisk, som engelsk var de fleste steder i det 17. århundre. Rhotisiteten ble videre støttet av Hiberno-engelsk, skotsk engelsk og west country-engelsk. I de fleste variasjonene av nordamerikansk engelsk så er lyden som korresponderer til bokstaven r retrofleks [ɻ] eller alveolar approximant [ɹ] heller enn en vibrasjon eller et lett slag. Utelatelse av stavingsrim r skjer noen ganger i rhotic-dialekter hvis r er lokalisert i stavelser eller ord uten trykk og den neste stavelsen eller det neste ordet begynner på en konsonant. I England så ble ofte den tapte r-en endret til en [ə] (Sjevá), som gir starten til en ny klasse med falne diftonger. Videre så er er-lyden i fur eller butter forstått i AmE som en monoftong r-farget vokal (med trykk [ɝ] eller uten trykk [ɚ] som representert i det internasjonale fonetiske alfabetet). Dette skjer ikke i ikke-rhotiske variasjoner av nordamerikansk tale.

Noen andre britisk-engelsk-endringer hvor de fleste nordamerikanske dialektene ikke deltar:

  • Skifte fra /æ/ til /ɑ/ (Den såkalte brede A) før /f/, /s/, /θ/, /ð/, /z/, /v/ alene eller etterfulgt av en homorganisk lyd igjennom nesen. Dette er forskjellen mellom britisk Received Pronunciation og amerikansk uttalelse av bath og dance. I Amerika så tok kun øst-new englandske talere opp denne modifikasjonen, selv om den blir mer og mer sjelden der.
  • Realiseringen av intervokalske (en konsonant som kommer mellom to vokaler) /t/ som en gutteral stopp [?] (som i [bɒʔəl] for bottle). Denne endringen er ikke universal for britisk-engelsk og er ikke regnet som et særpreg av Received Pronunciation. Dette er ikke innenfor de fleste nordamerikanske dialekter. Newfoundland-engelsk er et merkverdig unntak.
De røde områdene er de hvor ikke-rhotisk uttalelse er funnet blant noen hvite i USA. AAVE-påvirket ikke-rhotisk uttalelse kan bli funnet blant de svarte utover hele landet.[3]

På den andre siden, nordamerikansk engelsk har gjennomgått lydendringer som ikke finnes i Storbritannia, spesielt i standardvariasjonene. Mange av disse er tilfeller av fonetiske forskjeller, og inkluderer:

  • Sammensmeltingen av /ɑ/ og /ɒ/ som gjør at father og bother rimer. Denne endringen er nærmest universal i nordamerikansk engelsk, og dukker opp nærmest overalt med unntak av deler av østre New England, derfor Boston-aksenten.
  • Sammensmeltingen av /ɒ/ og /ɔ/. Dette er en såkalt cot-caught-sammensmelting hvor cot og caught er homofoner. Denne endringen har dukket opp i østre New England, i Pittsburgh og omegn, og fra Great Plains vestover.
  • For de som ikke smelter sammen caught og cot: Erstatningen av cot-vokalen med caught-vokalen før stumme frikativer (som i cloth, off [som kan bli funnet i noen gammeldagse variasjoner av RP]), så vel som før /ŋ/ (som i strong, long), vanligvis i gone, ofte i on, og nå og da før /g/ (log, hog, dog, fog [som ikke finnes i britisk-engelsk i det hele tatt]).
  • Erstatningen for lot-vokalen med strut-vokalen i de fleste uttalelser av ordene was, of, from, what og i mange uttalelsesmåter for ordene everybody, nobody, somebody, anybody; ordet because har enten /ʌ/ eller /ɔ/;[4] want har normalt /ɔ/ eller /ɑ/, noen ganger /ʌ/.[5]
  • Vokalsammensmeltning før intervokalske /ɹ/. Hvilke vokaler som påvirker varierer mellom dialektene. En sånn forandring er laxingen av /e/, /i/ og /u/ til /ɛ/, /ɪ/ og /ʊ/ før /ɹ/, og fører dermed til uttalelser som [pɛɹ], [pɪɹ] og [pjʊɹ] for pair, peer og pure. Sluttlyden [ʊɹ] blir ofte redusert videre til [ɝ], spesielt etter palataler, slik at cure, pure, mature og sure rimer med fir.
  • Utelatelsen av /j/ etter alveolarer slik at new, duke, Tuesday, suit, resume, lute blir uttalt /nu/, /duk/, /tuzdeɪ/, /sut/, /ɹɪzum/, /lut/.
  • Æ-spenning i omgivelser som varierer kraftig fra aksent til aksent; for eksempel, for mange språkbrukere, så er /æ/ omtrentlig forstått som [eə] før nasaler. I noen aksenter, spesielt de fra Philadelphia til New York City, så kan [æ] og [eə] være kontraster noen ganger, som i Yes, I can [kæn] vs. tin can [keən].
  • Svingningene av intervokalske /t/ og /d/ til ettslags-r [ɾ] før vokaler uten trykk (som i butter, party) og stavelsen /l/ (bottle), så vel som slutten på et ord eller stavelse før en hvilken som helst vokal (what else, whatever). Derfor, for mange språkbrukere, så uttales par som ladder/latter, metal/medal, og coating/coding likt. For mange språkbrukere så er denne sammensmeltningen uferdig og dukker ikke opp etter /aɪ/; de har til vane å uttale writer med [əɪ] og rider med [aɪ]. Dette er en form for kanadisk forøkning, men, ikke i likhet med andre ekstreme former av den prosessen, så påvirker den ikke /aʊ/.
  • Både intervokalske /nt/ og /n/ kan bli forstått som [n] eller [ɾ̃], og de blir da winter- og winner-homofoner. Dette dukker ikke opp når andre stavelse har trykk, som i entail.
  • Pin-pen-sammensmeltningen, hvor [ɛ] blir økt til en [ɪ] før nasaler, lager par som pen/pin-homofoner. Denne sammensmeltningen startet i søramerikansk engelsk, men er nå funnet i deler av midtvesten og vesten også.

Noen sammensmeltninger som finnes i de fleste variasjoner av både amerikansk- og britisk-engelsk er:

  • Sammensmeltningen av vokalene /ɔ/ og /o/ før r lager par som horse/hoarse, corps/core, for/four, morning/mourning, etc. homofoner.
  • Wine-whine-sammensmeltningen lager par som wine/whine, wet/whet, Wales/whales, wear/where, etc. homofoner, og utelater i de fleste tilfeller /ʍ/, den stumme labiovelar frikativ. Mange eldre varianter av sør- og vest-AmE beholder fortsatt disse skillene, men sammensmeltningen ser ut til å spre seg.

Ordforråd

[rediger | rediger kilde]

Nord-Amerika har gitt engelsk ordforråd mange tusen ord, meninger og fraser. Mange tusen er nå brukt i engelsk internasjonalt; andre derimot døde kun få år etter deres opprinnelse.

Opprinnelsen til et amerikansk ordforråd

[rediger | rediger kilde]

Prosessen med å sette sammen nye deler av vokabularet startet så fort kolonistene begynte å låne navn for ukjent planteliv, dyreliv og topografi fra indianerspråkene. Eksempler på slike navn er oppossum, raccoon, squash og moose (fra algonkinsk). Andre låneord fra indianerspråkene, slik som wigwam eller moccasin, beskriver kunstige ting som er vanlig i bruk hos de innfødte i Nord-Amerika. Språkene fra andre koloniserte nasjoner har også bidratt til det amerikanske vokabularet; for eksempel cookie, cruller og pit (av en frukt) fra hollandsk; levee, portage («bære båter eller annen gods») og (mest sannsynlig) gopher fra fransk; barbecue, stevedore fra spansk.

Blant de tidligste og mest notable vanlige «engelske» tilføyelsene til det amerikanske vokabularet, datert tilbake til tidlig kolonitid tidlig på 1800-tallet, er termer som beskriver særpreg i det nordamerikanske landskapet; for eksempel, run, branch, fork, snag, bluff, gulch, neck (på trær), barrens, bottomland, notch, knob, riggfle, rapids, watergap, cutoff, trail, timberline og divide. Allerede eksisterende ord, slik som creek, slough, sleet og (i senere bruk) watershed fikk nye betydninger som var ukjent i England.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Generelt

[rediger | rediger kilde]
  • Bartlett, John R. (1848). Dictionary of Americanisms: A Glossary of Words and Phrases Usually Regarded As Peculiar to the United States. New York: Bartlett and Welford. 
  • Ferguson, Charles A.; & Heath, Shirley Brice (Eds.). (1981). Language in the USA. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Finegan, Edward. (2004). American English and its distinctiveness. In E. Finegan & J. R. Rickford (Eds.), Language in the USA: Themes for the twenty-first century (pp. 18-38). Cambridge: Cambridge University Press.
  • Finegan, Edward; & Rickford, John R. (Eds.). (2004). Language in the USA: Themes for the twenty-first century. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Frazer, Timothy (Ed.). (1993). Heartland English. Tuscaloosa: University of Alabama Press.
  • Glowka, Wayne; & Lance, Donald (Eds.). (1993). Language variation in North American English. New York: Modern Language Association.
  • Garner, Bryan A. (2003). Garner's Modern American Usage. New York: Oxford University Press.
  • Kenyon, John S. (1950). American pronunciation (10th ed.). Ann Arbor: George Wahr.
  • Kortmann, Bernd; Schneider, Edgar W.; Burridge, Kate; Mesthrie, Rajend; & Upton, Clive (Eds.). (2004). A handbook of varieties of English: Morphology and syntax (Vol. 2). Berlin: Mouton de Gruyter.
  • Labov, William (2006). The Atlas of North American English. Berlin: Mouton de Gruyter. ISBN 3-11-016746-8. 
  • Lippi-Green, Rosina. (1997). English with an accent: Language, ideology, and discrimination in the United States. New York: Routedge.
  • MacNeil, Robert; & Cran, William. (2005). Do you speak American?: A companion to the PBS television series. New York: Nan A. Talese, Doubleday.
  • Mathews, Mitford M. (ed.) (1951). A Dictionary of Americanisms on Historical Principles. Chicago: University of Chicago Press. 
  • Mencken, H.L. (1936). The American Language: An Inquiry into the Development of English in the United States (4. utgave). New York: Knopf.  (1921-utgaven online: www.bartleby.com/185/).
  • Simpson, John (ed.) (1989). Oxford English Dictionary, 2nd edition. Oxford: Oxford University Press. 
  • Schneider, Edgar (Ed.). (1996). Focus on the USA. Philadelphia: John Benjamins.
  • Schneider, Edgar W.; Kortmann, Bernd; Burridge, Kate; Mesthrie, Rajend; & Upton, Clive (Eds.). (2004). A handbook of varieties of English: Phonology (Vol. 1). Berlin: Mouton de Gruyter.
  • Thomas, Erik R. (2001). An acoustic analysis of vowel variation in New World English. Publication of American Dialect Society (No. 85). Durham, NC: Duke University Press.
  • Thompson, Charles K. (1958). An introduction to the phonetics of American English (2. utg.). New York: The Ronald Press Co.
  • Trudgill, Peter and Jean Hannah. (2002). International English: A Guide to the Varieties of Standard English, 4th ed. London: Arnold. ISBN 0-340-80834-9.
  • Wolfram, Walt; & Schilling-Estes, Natalie. (1998). American English: Dialects and variation. Malden, MA: Basil Blackwell.

Amerikansk engelsk-historie

[rediger | rediger kilde]
  • Algeo, John (Ed.). (2001). The Cambridge history of the English language: English in North America (Vol. 6). Cambridge: Cambridge University Press.
  • Bailey, Richard W. (1991). Images of English: A cultural history of the language. Ann Arbor: University of Michigan Press.
  • Bailey, Richard W. (2004). American English: Its origins and history. In E. Finegan & J. R. Rickford (Eds.), Language in the USA: Themes for the twenty-first century (pp. 3-17). Cambridge: Cambridge University Press.
  • Bryson, Bill. (1994). Made in America: An informal history of the English language in the United States. New York: William Morrow.
  • Finegan, Edward. (2006). English in North America. In R. Hogg & D. Denison (Eds.), A history of the English language (s. 384-419). Cambridge: Cambridge University Press.
  • Kretzschmar, William A. (2002). American English: Melting pot or mixing bowl? In K. Lenz & R. Möhlig (Eds.), Of dyuersitie and change of language: Essays presented to Manfred Görlach on the occasion of his sixty-fifth birthday (s. 224-239). Heidelberg: C. Winter.
  • Mathews, Mitford. (1931). The beginnings of American English. Chicago: University of Chicago Press.
  • Read, Allen Walker. (2002). Milestones in the history of English in America. Durham, NC: Duke University Press.

Regionale variasjoner

[rediger | rediger kilde]
  • Allen, Harold B. (1973-6). The linguistic atlas of the Upper Midwest (3 Vols). Minneapolis: University of Minnesota Press.
  • Atwood, E. Bagby. (1953). A survey of verb forms in the eastern United States. Ann Arbor: University of Michigan Press.
  • Carver, Craig M. (1987). American regional dialects: A word geography. Ann Arbor: University of Michigan Press. ISBN 0-472-10076-9
  • Kurath, Hans, et al. (1939–43). Linguistic atlas of New England (6 Vols). Providence: Brown University for the American Council of Learned Societies.
  • Kurath, Hans. (1949). A word geography of the eastern United States. Ann Arbor: University of Michigan Press.
  • Kurath, Hans; & McDavid, Raven I., Jr. (1961). The pronunciation of English in the Atlantic states. Ann Arbor: University of Michigan Press.
  • McDavid, Raven I., Jr. (1979). Dialects in culture. W. Kretzschmar (Ed.). Tuscaloosa: University of Alabama Press.
  • McDavid, Raven I., Jr. (1980). Varieties of American English. A. Dil (Ed.). Stanford: Stanford University Press.
  • Metcalf, Allan. (2000). How we talk: American regional English today Houghton Mifflin Company. ISBN 0-618-04362-4
  • Pederson, Lee; McDaniel, Susan L.; & Adams, Carol M. (eds.). (1986–92). Linguistic atlas of the gulf states (7 Vols). Athens, Georgia: University of Georgia Press.

Sosiale variasjoner

[rediger | rediger kilde]

Afrikansk amerikansk

[rediger | rediger kilde]
  • Bailey, Guy; Maynor, Natalie; & Cukor-Avila (Eds.). (1991). The emergence of Black English: Text and commentary. Philadelphia: John Benjamins.
  • Green, Lisa. (2002). African American English: A linguistic introduction. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Labov, William. (1972). Language in the inner city: Studies in Black English Vernacular. Philadelphia: University of Pennsylvania Press.
  • Lanehart, Sonja L. (Ed.). (2001). Sociocultural and historical contexts of African American English. Philadelphia: John Benjamins.
  • Mufwene, Salikoko; Rickford, John R.; Bailey, Guy; & Baugh, John (Eds.). (1998). African American Vernacular English. London: Routledge.
  • Rickford, John R. (1999). African American Vernacular English: Features, evolution, and educational implications. Oxford: Blackwell.
  • Wolfram, Walt. (1969). A sociolinguistic description of Detroit negro speech. Urban linguistic series (No. 5). Washington, D.C.: Center for Applied Linguistics.
  • Wolfram, Walt; & Thomas, Erik. (2002). The development of African American English: Evidence from an isolated community. Malden, MA: Blackwell.

Amerikansk indisk

[rediger | rediger kilde]
  • Leap, William L. (1993). American Indian English. Salt Lake City: University of Utah Press.

Latinamerikansk

[rediger | rediger kilde]
  • Bayley, Robert; & Santa Ana, Otto. (2004). Chicano English grammar. In B. Kortmann, E. W. Schneider, K. Burridge, R. Mesthrie, & C. Upton (Eds.), A handbook of varieties of English: Morphology and syntax (Vol. 2, s. 167-183). Berlin: Mouton de Gruyter.
  • Fought, Carmen. (2003). Chicano English in context. New York: Palgrave Macmillan.
  • Galindo, Letticia D. (1987). Linguistic influence and variation of the English of Chicano adolescents in Austin, Texas. (PhD dissertation, University of Texas at Austin).
  • Santa Ana, Otto. (1993). Chicano English and the Chicano language setting. Hispanic Journal of Behavioral Sciences, 15 (1), 1-35.
  • Santa Ana, Otto; & Bayley, Robert. (2004). Chicano English phonology. In E. W. Schneider, B. Kortmann, K. Burridge, R. Mesthrie, & C. Upton (Eds.), A handbook of varieties of English: Phonology (Vol. 1, s. 407-424). Berlin: Mouton de Gruyter.
  • Wolfram, Walt. (1974). Sociolinguistic aspects of assimilation: Puerto Rican English in New York City. Washington, D.C.: Center for Applied Linguistics.

Visuelle medier

[rediger | rediger kilde]
  • Cran, William (Producer, Director, Writer); Buchanan, Christopher (Producer); & MacNeil, Robert (Writer). (2005). Do you speak American? [Dokumentar]. New York: Center for New American Media.
  • Kolker, Andrew; & Alvarez, Louis (Producers, Directors). (1987). American tongues: A documentary about the way people talk in the U.S. [Dokumentar]. Hohokus, NJ: Center for New American Media.

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Crystal, David (1997). English as a Global Language. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-53032-6. 
  2. ^ Trudgill, s. 46-47.
  3. ^ Labov, s. 48.
  4. ^ Ifølge Merriam-Webster Collegiate Dictionary, Ellevte utgave. For de som smelter sammen caught og cot, /ɔ/ bør forstås som vokalen de har i både caught og cot.
  5. ^ [1], «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. januar 2008. Besøkt 29. mai 2013. , [2]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Amerikansk-engelsk&oldid=24594066»