Siden slutten av 2000-tallet har en strategisk revurdering ført til at World Food Programme (WFP) gradvis har gått over fra konseptet matvarehjelp til matassistanse.
Selv om matvarehjelp er en god og velprøvd modell, og en viktig del av WFPs historie, bygget den på en hovedsakelig enveis, ovenfra og ned-visjon: folk sultet og WFP ga dem mat. Matassistanse, derimot, bygger på en mer omfattende forståelse av menneskers langsiktige ernæringsbehov og de ulike tilnærmingene som skal til for å dekke dem. I senere tid har dette skiftet vært sentralt for WFPs strategiske transformasjon. Selv om WFP fortsatt er verdens største humanitære hjelpeorganisasjon, har organisasjonen utviklet seg og kombinerer nå kriseberedskap med langsiktige bistandsprosjekter for å utrydde sult.
Dette skiftet bygger på erkjennelsen av at sult er en konsekvens av mange forskjellige faktorer. Derfor må WFP bruke tid, ressurser og innsats på å hjelpe de mest sårbare i samfunnet. Dette innebærer ikke bare nødhjelpsintervensjoner, men også skreddersydde, flerårige bistandsprogrammer utformet for å forbedre et lands ernæringsopptak. WFP kombinerer livreddende matvareassistanse i konfliktområder, med et langsiktig mål om å utrydde sult en gang for alle.
Matassistanse blir dermed en del av en blandingspolitikk som generelt fremmer sosial velvære.I tråd med FNs bærekraftsmål, og spesielt med mål 2 ‘Utrydde Sult’ tar WFP hensyn til både kvaliteten og mengden av mat, og legger vekt på næringsinnhold og sesongvariasjoner. Det er vesentlig at mottakerne av matvareassistanse blir sett på som aktører og blir involvert i utforming av prosjekter på grasrotnivå. Dette gir mottakerne en stemme, og, der det lar seg gjøre, en mulighet til å velge hvilke matvarer de mottar og hvordan de mottar dem.
Dette er et prinsipp som får stadig større betydning. Og dette er en av grunnene til at utdeling av matrasjoner (den eneste form for matassistanse WFP bidro med frem til midten av 2000-tallet) i løpet av de siste ti årene gradvis har blitt kombinert med kontantoverføringer.
For WFP omfatter begrepet "kontanter" både fysiske pengesedler, matkuponger og bankoverførsler som blir gitt direkte til mottakeren, som så kan kjøpe den maten de ønsker. Det å gi mennesker i nød muligheten til å brødfø seg selv, er en krevende prosess som tar tid. Fra 90 millioner kroner overført i 2009 til 19 millarder i 2019, representerer kontanter over en tredjedel av all WFPs assistanse. Fordelene til denne tilnærmingen gir i form av fleksibilitet, effektivitet og mottakers mulighet til å ta egne valg, er bruken av kontanter raskt økende i vår samlede innsats for å utrydde sult. Assistanse i form av både kontanter og utdeling av matrasjoner vil trolig fortsette i lang tid fremover, og WFP satser på å bli stadig bedre til å benytte tilnærmingene enkeltvis, skiftevis eller i kombinasjon, avhengig av kontekst.
